Norge etter korona

Denne våren har bydd på stor omveltning for alle. Kjøkkenbordet ble i en periode den nye kontorplassen, kollegaer ble chat-bobler på Facebook og web-kamera ble inngangen til bedrifter og kunders møterom.

-For mange bedrifter ble møtet med Korona som å kjøre bil i høy fart rett inn i tåka, sier daglig leder i Smidesang & Lyng, Morten Smidesang.

Effektiv tvangsdigitalisering

Et halvt år etter nedstengningen tror Smidesang at mange bedriftsledere er positivt overrasket over hvor bra det har gått å drive bedriften digitalt.

-Det viser kanskje at vi var klar for det. Teknologien var på plass og de fleste visste hvordan de skulle bruke digitale løsninger, men vi hadde ikke hatt en grunn til det før, sier Smidesang.

Hvilke digitale kommunikasjonsløsninger har vi sett mest av i denne perioden?

-Teams, uten tvil. Det er andre plattformer som ligner, men siden Teams er en integrert del av Office 365 ble det et naturlig valg for mange. Og det fungerer veldig bra, sier han.

Smidesang ser både fordeler og ulemper med digitale møteplasser. For eksempel at møter ofte blir kortere, at det er enklere å gå ut og inn av møtene og at det blir mindre reising.

-Mange har tatt skritt denne våren som de eller ville brukt fem eller ti år på. Det har forflyttet oss både som mennesker og samfunn. Samtidig er det vanskeligere å få til de gode kreative prosessene som gjerne utløses når mennesker møtes. Vår erfaring er at det går fint å drive bedriften digitalt, men å utvikle og fornye er enklere når vi kan møtes rundt bordet, sier han.

Nå som mange bedrifter har blitt «heldigitale», tror du vi kommer til å gå tilbake til «vanlige» rutiner etter korona?

-Nei. Historien er full av eksempler på at når noe først blir digitalisert, går ikke utviklingen tilbake. Noen spådde at internett var en «hype», de tok feil. Andre trodde papiravisa kom til å slå tilbake, det har den ikke gjort. Lineær-tv er i fritt fall fordi vi nå kan velge selv hva vi vil se og når. På samme måte tror jeg ikke all reisetiden og kostnadene ved å holde et møte kommer tilbake. Vi kommer til å møtes mer enn når krisen har stått på, men ikke i nærheten så mye som vi gjorde før 12. mars — fordi at det er ineffektivt, dyrt og lite klimavennlig, forteller Smidesang.

Nye muligheter og skjerpet konkurranse

På internett finnes det ikke kommune- og landegrenser. Nå som flere har digitalisert bedriftene sine, betyr det at man kan tenke ekspansjon til andre markeder mye raskere enn før.

-Større marked betyr skjerpet konkurranse. Det er enklere å nå ut, men det betyr også at andre kan komme inn i ditt hjemmemarked. Du er altså ikke vernet fordi du kjenner for eksempel Trondheim godt. Det er en viktig refleksjon for mange bedriftsleder å ta med seg når de skal vurderer scenarier fremover, sier han.

Endringsvilje = konkurransefortrinn

Akkurat hvordan arbeidslivet vil se ut og hvordan vi vil samhandle med kollegaer og kunder når pandemien er tilbakelagt er et åpent spørsmål, som mange forsøker å finne svaret på. Hvordan tror du at korona kommer til å prege måten vi jobber på fremover og hva blir den «nye normalen»?

-Jeg tror det i større grad blir et samspill mellom fysiske og digitale møteplasser. Det blir mer et mer fleksibelt arbeidsliv, men jeg tror også det gjenstår mye eksperimentering for å finne ut hva som fungerer best i ulike sammenhenger. Hva kan gjøres digitalt og hva må vi møtes for å gjøre? Ser vi på handel og grensesnitt mot kundene tror jeg mer vil flyttes over på nett, også innen bransjer som ikke tradisjonelt har vært der. I sum tror jeg at mange har gjort noen endringer, investert i noe utstyr og funnet ut hvordan man møtes uten å møtes, men i alt for stor grad hviler på at verden en gang skal gå tilbake. Den største risikoen er å tro at den nye normalen kommer til å være lik tiden før 12. mars, sier Smidesang.

Frykten for å stå stille og bli forbikjørt er noe Smidesang kjenner godt på selv.

-Jeg er ekstremt opptatt av at vi skal eksperimentere og prøve nye ting. Om tre år skal en stor del av omsetningen i Smidesang & Lyng komme fra leveranser som vi ikke har i dag. Det vi lever av nå skal fases ut til fordel for noe som er bedre.

-Som økonomistudent på tidlig 2000-tall lærte vi om jakten på ledige posisjoner som kunne gi varige konkurransefortrinn. I virkelighetens verden handler konkurransekraft om endringstakt. Det bør ikke være et mål at vi skal leve av det vi gjør i dag lengst mulig, men heller kortest mulig. Vår konkurransekraft måles på evnen til å tenke nytt og hurtig omstilling, sier han.

Hva tror du skjer med de som går tilbake til «den gamle normalen»?

-De som venter på at verden skal gå tilbake til en gammel normal vil tape terreng og til slutt dø ut, avslutter Smidesang.